Foxlike

Morgenstund...

2009-11-07T11:34:00.000-08:00

Rakk en liten fotosession på morrakvisten i dag før jobb og avlevering av hunder.
Når overmakta blir for stor i kampen om leken...
>
...får man legge seg på den!

En liten lekestund med mamma´en

Evert blir Elvis

2009-11-06T14:32:00.000-08:00

Nå har valpen fått sitt endelige navn - Elvis.
I kveld var Elvis, Soya og Cowboy på en liten overnatting, og jeg måtte benytte anledningen til å ta noen bilder. Hadde satt opp grinder slik at Elvis kunne ferdes trygt i heimen, han er jo veldig liten ennå. Men han hadde ingen planer om å sitte i grind! Neida, denne gutten skulle sprade rundt med halen til værs blant de "voksne".
I slosskamp med sofaen
Selv tøffe gutter trøster seg med koseteppet iblant

Verdens søteste??:-)

Evert gror til!

2009-10-24T11:36:00.000-07:00

Noen usikkerhetsmomenter rundt dagens blogg. I går kveld greide Soya å legge over stuebordet og kaffekopper, vinglass og pc gikk i gulvet med et brak! Stakkars lille Evert som var ute på miljøtrening kommer til å bli nervevrak før helga er over:-)
Denne uka har han klippet klør og fått ormekur, og begynt å spise kjøttdeig. Han er også en del utenfor valpekassa og går.

I morges når jeg kom ned satt han midt på stuegulvet, da hadde han klatra over kanten på kassa. Da jeg spurte han om han allerede var stått opp svarte han med et alldeles iltert bjeff! Tydelig sulten og utålmodig, for da jeg ga han kjøttdeig formelig glefsa han det i seg! Ble nesten litt bekymret for mageknip, men det gikk fint.
Sååå lang har jeg blitt
>Mmmmamsen min...
...er den beste i verden!

Så slitne blir man av å ha valper:-)

Dersom noen lurer; Evert er solgt!

Valp!

2009-10-18T13:47:00.000-07:00

Her er det dårlig med oppdatering, har ikke annet å skylde på enn latskap. Men nå må jeg jo vise noen bilder av valpen til Soya. Ja, det ble bare en levende, dog var der 3 valper men 2 av dem dessverre dødfødte. Og lenge virka hanvalpen noe veik, så jeg var usikker på om han ville greie seg. Men på onsdag førstkommende blir han 3 uker, så vi får håpe det går veien nå. På bildene er han ca 1,5 uke.

Yoga for puppies:-)

Nesbyen - utstilling og paring av Soya

2009-08-04T12:07:00.000-07:00

Helga 1-2 august var det utstilling på Nesbyen. Soya var påmeldt, men da løpetiden meldte sin ankomst ca 14 dager tidligere var jeg i tvil om jeg skulle dra. Hun skulle jo pares samme helga, evt man/tirs uka etter dersom det var for tidlig å pare i helga. Forrige paring på Soya ble gjort på ca 14-15 dagen og da ble det jo ingenting...

Så for å gjøre paringen mest mulig optimal bestemte jeg meg for å bruke en hanhund som var påmeldt utstillingen, og som også befinnner seg i nærheten dersom det ble behov for å pare også etter helga. Han heter Mellsjøhøgda´s After Dark (N Uch Arcot Black Liquorice x Karmell´s Ronja Emilsdatter) og holder til i Svelvik på kennel Tiakaro. Han er oppdrettet på kennel Mellsjøhøgda. "Birk" er en alle tiders trivelig hanhund og jeg bare håper hans gode gemytt gis videre til evt valper.
Birk - en staselig gutt!

Turtelduene virket ihvertfall å ha sansen for hverandre for det ble 2 gode paringer på fredag og lørdag. For sikkerhets skyld dro jeg til Svelvik på mandag for evt å gjenta paring. Idet jeg kommer inn døra sier jeg at jeg lurer på om det er for sent fordi hun var litt sur mot Cowboy som hun bor sammen med til daglig. Jeg rekker nesten ikke å fullføre setningen før Birk har hoppet på henne og sitter fast! Så dette var full klaff. Har aldri vært med på en så kjapp paring før!:-) Nå er det bare å krysse fingrene for at alt går bra.

Utstillingsmessig gikk det relativt bra. Lørdagen ble det flat rød for dommer Natalja Nekrosiene med følgende kritikk:

Good rice, strong bone. A bit short in body. Excellent head, good neck. Level back. Quite short in croup. Well sprong ribs. Correct angulation and movement. Good texture of coat.

Søndagen gikk det derimot veldig bra. Dommer var Carl-Gunnar Stafberg. Soya ble beste åpen klasse tispe med ck, men ble uplassert i beste tispeklasse. Kritikken lød som følger:

Trivelig tispe. Har litt store ører. Bra uttrykk. Fin overlinje. Velutviklet kropp. Markert frambryst. Litt knapt vinklet bak. Utmerket pels. Rør seg ok.

Så jeg var kjempefornøyd. Jeg synes Soya er en fin modell, men jeg håper pelskraven kommer for akkurat nå er ørene en tanke dominerende...ikke uvanlig på en blue merle. I tillegg sliter jeg med knekken på venstre øret, så etter utstillingen ble det lim. Dessuten har Soya en lei tendens til å stikke nesa i bakken og karpe med ryggen når vi går. Da er veien fra sheltie til maursluker kort...
Soya - med glimt i øyet og lim i øret:-)

Så dersom pelsen kommer på, øret kommer ned og nesa kommer opp tror jeg resultatet kan bli riktig bra:-)
For visst er hun vakker, Soya´en :-)

Moro var det at BIR-vinnende sheltietispe N Uch Joyland´s Magic Connection også ble BIS2 begge dager. I tillegg ble hennes far INT GB Ch NORD Uch NV-06-08 Edglonian The Real Mc Coy BIS-veteran søndag. Utrolig morsomt at denne "småvokste" rasen kan hevde seg i store ringen!

Stavanger - fridykking og gladmatfestival!

2009-07-30T13:49:00.000-07:00

Igjen etpar dager hjemme med mer hagearbeid. Vi fant ut at vi ville vente med videre planting til de kommer på tilbud. Mye å spare! Så jeg brukte penger på våtdrakt i stedet. Nå går turen til Stavanger og jeg regner med det blir mye fridykking ettersom Ane har gått kurs og bare venter på noen å dykke sammen med!

Dina var svært bekymret for om hun skulle få være med eller ei, og på bildene strever hun med å få plass i bagen til matmor...

Det gikk nesten...

Vi var i Stavanger tirsdag kveld, og tok en spasertur ned til sentrum via gamlebyen.

Tirsdag kveld var også riggingen i forbindelse med gladmatfestivalen i gang, så vi kunne i ro og mak stake ut kursen for neste dagers kulinariske krumspring:-)

Men først måtte det dykkes! Onsdag gikk turen til Fjøløya som er naboøya til Klosterøy hvor Utstein kloster ligger.
Fjøløya fyr

Mens vi forberedt oss på dykk oppdaget vi at det gikk et rådyr utpå en holme rett utenfor oss.
Hit hadde rådyret forvillet seg

Vi kunne ikke skjønne at den kunne finne noe å leve av der, og det var nok det rådyret fant ut selv også for mens vi stod der hoppet den til sjøs og la på svøm inn mot land. Og jeg bare sier; et rådyrs svømmedyktighet skal ikke undervurderes, for det gikk faktisk utrolig fort!
Hei hvor det går!

Og hups, så var det i land og over alle hauger i løpet av et øyeblikk!

Påkledning pågår. 4 mennesker og 3 våtdrakter gjør at en er igjen på land, så Ingar prøvde fiskelykken mens Bengt, Ane og jeg dykket.

Flott å fridykke på Fjøløya, svømte gjennom en liten tare-mare skog før bunnen "åpnet" seg. En del fisk og mye brennmaneter.

Tilbake i leiligheten fant vi ut at vi skulle teste Ane´s joggeløype rundt Mosvannet. Det er utrolig mye mer motiverende å jogge flere sammen, så det ble satt flere personlige rekorder!:-)13 lange kilometer! Slå den! Men vi skal jo delta i New York maraton i 2010, så det er bare å legge seg i hardtrening:-)
Når man løper rundt Mosvannet (som vi gjorde ut utallige ganger!) passerer man (Norges eneste?) tuttetre.
På tuttetreet "vokser" det tutter (smokker) i steden for blader. Her henger nemlig avvente Stavangerbarn sine smokker som et symbol på at de nå er ferdige med smokk for alltid! Morsom tradisjon:-)

Slitne ble vi, sent ble det, men på gladmat skulle vi. Så da vi først ved 21-tiden var nede i sentrum var matsalget i ferd med å avslutte, i følge ryktene. Så vi fikk "bare" gomlet oss gjennom 3 matboder. Synd at man blir mett når fortsatt ca 90% av bodene gjenstår:-) Men vi rakk å melde oss på Extreme Dinners-aften neste kveld. Vi tok siste bordsetting ettersom man har veeeeldig dårlig tid når man har ferie!:-)
Så slitne blir man av å feriere i Stavanger

Torsdag, ny dag og nye muligheter! Fridykking ved Hafrsfjorden. Vi fant en veldig fin og folketom vik. Denne dagen var Bengt landkrabbe og fotograf.

Det var masser av skjell i denne lille viken, spesielt mye østers. Ane sanket en del, men etter å ha sjekket frivannsliv.no konkluderte hun med at de nok var uspiselige for tiden...

Ingar klar for dykk!

Snorkel og dykkemaske er vel omtrent like kledelig som gassmaske...se så søte vi er:-)

Det spiller ingen rolle om østersen er uspiselig sålenge man bare kan dra innom brygga å hente seg ferske reker og krabber til lunsj. Smakte fortreffelig, og greit var det å søle med det i hagen.

Etter en god avslapning var det bare å ta turen til sentrum og Extreme Dinners. Konseptet går ut på å smake seg gjennom til sammen 16 for- hoved- og middagsretter. Men man får bare en skje av hver rett og man blir matet. Kvinnelige gjester av mannlige servitører og omvendt. Her er det duket for mye gaping:-) Med ca annenhver rett blir man servert et passende glass vin, så her det bare å svelge unna så man hele tiden holder tritt.

Jeg må advare mot særdeles lite flatterende bilder i neste sekvens!:-)

Det begynte så fint så
Bengt ser jo relativt normal ut, skulle tro han hadde blitt mata med skje hele livet…
Gape, gape
Smake, smake
Gape, gape II
Ser veldig skeptisk ut…
Ser veldig skeptisk og utrolig teit ut!
Ingar ser veldig lur ut…
Ingar ser ikke spesielt lur ut…:-)))

Veldig morsomt å ha vært med på, men ikke mer mettende enn at vi måtte ha ostesmørbrød til nattmat…

Fredag ble det litt shopping i byen, med lunsj på gladmat. Fant ut at vi jo hadde oversett ca halvparten av bodene… Vi testa spekematavdeling med grillet pinnekjøtt og spekemat-tallerken, kjempegodt! Bengt var fornøyd med å kunne ta med hjem (siste) fenalåret i boden. Skulle være med på kanotur uka etter, men jeg er redd det ikke varer så lenge...
Gresk mat

På ettermiddagen var det ny dykketur, denne gangen til en liten strand som ligger like ved Solastranda. Veldig idyllisk. Fin sandbunn, men dessverre ikke så mye å se på under vann. Og pga bølgene ble vi faktisk litt sjøsyke, tro det eller ei.
På kvelden lagde Ane deilig kyllingrett, og etter å ha inntatt denne + tilhørende rødvin ble Ingar ”truet” til å spille seg gjennom flere sangbøker mens vi jodla til som best vi kunne…bortsett fra Bengt som gikk å la seg i protest. Ikke skjønner jeg hvordan han greide å sove. Spesielt ikke når vi andre gikk igang med Monopolspilling. For de i min generasjon kan jeg opplyse at dagen Monopol er utstyrt med bankautomat i stedet for sedler. Dermed er det duket for utrolig mye irriterende bliping hver gang man kjøper og selger...:-)

Lørdag fant Ane og Ingar ut at de ville teste makspulsen, sannsynligvis ante de ikke hva de gikk til. På ettermiddagen tok vi en tur til på kjøpesenteret Kvadrat ut på Sola. Må jo shoppe litt! På kvelden diska Ane opp med biff. Det smakte fortreffelig.
Så glade blir vi når vi får god mat
Straks etter maten forsvant Ingar inn på soverommet, skulle sjekke hvilepulsen, påstod han. Den sjekket han fram til neste morgen:-) Det er hardt å både ha ferie og besøk!

Søndag var det så lite luft igjen i madrassen vi lå på at det ikke var annet å gjøre enn å kjøre hjem. Vi mistenker vertsskapet for å ha sluppet ut luft for å bli av med gjestene:-) Pumpa var også (av ene eller annen merkelig grunn) ødelagt…så nå får de fred til montering av nytt kjøkken som antageligvis kommer til uka.

Og nå gjenstår bare 5 dager ferie…:-(

Et lite opphold i Eftang

2009-07-30T11:31:00.000-07:00

Pga dårlig vær tok vi turen hjemom noen dager. Tiden gikk med til snekring av terasse og planting og såing. Plenen er noget "buklete", men grønn iallefall! Bengt har laget platting på sørsiden av huset og overfor den har jeg planer om en kjøkkenhage (med ugress, sannsynligvis!:-) Sjekk før og etter bildene:

Men da sola igjen tok over for regnværet hekta vi vogna på bilen og tok turen til Eftang (Larvik) hvor familien Nossen har sin sommercamp. Her ble en natt til både to og tre netter, været holdt seg bra og det ble flere badeturer, sykkelturer og selvsagt grilling på kvelden.

Inger Esther var etpar dager før hun dro til Arendal på viking agility week. Hun ble "erstattet" av mor Nossen, og det var ingen dårlig erstatning på sene, hyggelige grill- og rødvinkvelder!:-)
Her er folket som vet å kose seg!
Sjekk grill type "overload" - ikke rart vekta går feil vei!

Vi syklet til Ula en dag, kort sykkeltur og kjempefin badestrand på Ula camping. Og ingen brennmaneter som havet ellers virker å være full av for tiden:-(

Siste kvelden var vi ute på Ølbergholmen. Også kalt "badeland", ettersom det er favorittstedet å bade nede i Eftang. Der er sjeldent andre folk og flotte svaberg å hoppe fra. Passer utmerket for barn og barnlige voksne!
Ølbergholmen på dagtid, dessverre altfor mange brennmaneter til å bade!
Dette er Ølberg på kveldstid, Svenner fyr sees i horisonten til venstre. Flott å stå å beskue dønningene!

Feriestart og feltrittsweekend på Rauland

2009-07-12T12:03:00.000-07:00

Denne helga starta ferien, og første helg skulle tilbringes på Rauland fordi jeg skulle være med på feltrittsweekend. Bengt fant ut at han ble med, derfor tok vi med campingvogna slik at vi stod litt fritt mht videre feriemål når helga var over. Denne helga skulle også mine (tidligere) medfôrryttere på stall Landfall, Monica og Kristin til Rauland, så jeg syntes det var hyggelig å dra samtidig med kjentfolk.

Feltrittsweekenden begynte fredag ettermiddag hvor vi fikk tildelt hester samt en sprangtime med noen "udde" hindre for å få en følelse av hvordan hestene reagerte når hindrene ikke så helt "normale" ut. Min hest, eller rettere sagt ponni (havner ofte på ponni fordi jeg er ganske liten:-) var en pen skimmel hoppe ved navn Whita Spirit. Hun er kun innlånt for sommeren på senteret. Krysning av Shagya araber og connemara. Hun ble temmelig hissig i sprangen, og en stopp i en kombinasjon gjorde at jeg nok etterpå holdt litt for hardt i nebbet på henne. Så jeg må innrømme at jeg funderete litt på hvordan det kom til å gå i terrenget - bokstavelig talt over stokk og stein?:-)
Monica fikk Dinaro, en relativ liten (i Monika-målestokk) fuks som kan bli ganske hissig i sprangen og Kristin fikk Callimero, en "gammel" sliter som absolutt IKKE virket gammel når han stod i terreng-hinder kø:-)

Kyllinggryte og etpar glass rødvin etter timen gjorde utslaget og Jon Blund innhenta meg før klokken var 10, tror jeg...

Lørdag møtte vi kl 9 for litt teori i stallen. Etter det var det bare å sale opp å ta turen ned til feltrittsbanen, en litt lang skrittetur ettersom den går etter asfaltvei stort sett hele veien. Spirit virket ikke helt fortrolig med biler, så jeg krysset fingrene for at det ikke skulle komme noen semi-trailere.

Vel nede på feltrittsbanen var første økt rundt på et galoppspor for at vi skulle finne riktig tempo ute i terrenget. Vi ble sluppet rundt puljevis og Spirit oppfatta gangske fort at det lå hester foran henne i løypa så hun beina på for å ta dem igjen. Jeg trodde selvsagt det gikk altfor fort, men tempoet var visstnok ok, og jeg skjønner at dette ikke er noen frøkensport...:-)

Så fikk vi prøve oss på et enkelt stokkehinder. Bortsett fra at Spirit har problemer med høyregaloppen, gikk det relativt greit. Jeg la inn etpar litt kraftige halvparader i god tid før hinderet, deretter lot jeg henne få gå. Da fungerte det greit og dette ble oppskriften for resten av dagen. Jeg fikk bestemme litt først, også fikk Spirit bestemme etterpå:-) Sånn funker det med hopper!

Etter å ha kjølt ned hestebeina i innsjøen Totak ble hesten sluppet i inngjerding og vi tok en lengre pause.

Første hinder etter pausa var trappa. Den bestod enkelt forklart av 2 store trappetrinn, slik at det ble to oppsprang med et galoppsteg på "trinnet". Dette ble tatt i alle gangarter både opp og ned. I nedspranget er det viktig å gi hesten tøyle samt bli godt tilbake.

Så stod etpar vannhinder for tur, det ene populært kalt "magaplasket":-) Vannhinder nr 2 var morsomst. Det gikk først over en bekk, deretter opp en liten skråning, så over en stokk på toppen av skråninga.

Dette hinderet ble også tatt begge veier. Festlig! Siste gangen vi tok det ble vi bedt om å ta med en stokk som lå inne på et gjorde i en sving etter bekken. Det var det kun Monica og Dinaro på vårt parti som greide! Jeg merker at jeg blir usikker på hindre jeg ikke har fått sett ordentlig på først, så da kan man jo bare tenke seg hvordan hesten har det...!

Det neste hinderet var en oxer, og det som skremte meg litt med det var at hesten faktisk kan tre beinet ned i det dersom den bommer. Faktisk så gjorde nesten erfarne Erwin akkurat det mens vi stod å så på, og mere skulle det jo ikke til før jeg lagde skrekkscenarier i hodet...
Så jeg startet mot hinderet med blandete følelser og godt tempo (syntes jeg selv), men Maria ba meg å øke på så jeg skjønte at her var det bare å la det stå til. Det gikk helt fint, Spirit overhopper en del, noe hun gjør på flere hindre. Heldigvis har hun ikke problemer med å rekke over selv om jeg syntes satsten blir i tidligste laget noen ganger.

Så kom en utfordring, stein/stokkehinder på toppen av bakke. Dette hinderet var i to utgaver, lightutgaven og challengeutgaven (ihvertfall sett fra mitt ståsted).

Lightutgaven gikk galant, men den andre var bakken virkelig BRATT både foran og bak. Strekningen etter hinderet kalles magasuget, for her går det unna!
Spirit hadde ingen planer om å hoppe dette hinderet, og vi fikk flere stopp til tross for at vi også prøvde å "henge på slep" etter andre hester. Merkelig ble jeg ikke bekymret over at hun stoppet, fikk bare enda mer lyst til å komme over! Når vi så til slutt greide det må jeg si at det var det desidert morsomste hinderet i banen, det gir et skikkelig adrenalinkick!!

Avslutningsvis hoppet vi et hinder bestående av masse stokker "buntet" sammen. Hesten fikk relativt stort sprang over det. Her hoppet vi flere i rekke for at hesten skulle få "drahjelp". Jeg syntes faktisk dette hinderet var litt skummelt fordi anridning ble ganske skrå. Vi skulle holde godt til høyre for å få rettest mulig linje mot hinderet, men det er ikke enkelt når det løper 3-4 hester foran å drar...Men fint gikk det, likevel.

Det som ikke gikk så fint var at Spirit trampa inn i et rustent gjerde like etterpå. Jeg så det ikke, og trodde bare hun hadde tråkket i noe kvist da hun plutselig begynte å stampe ganske så hissig med bakbeina. Da jeg så at det var et gjerde, og at det hadde tredd seg langt oppover bakbeinet ble jeg en smule panisk (min barndomshest Whisky hadde gjort dette som ungest og skrekken satt i han resten av livet) Heldigvis er Spirit en fornuftig hest, så jeg fikk roet henne ganske raskt og da stod hun faktisk bom stille, som om hun skjønte at det var mest lønnsomt i denne situasjonen. Kloke hesten:-) Av alle ting så var det faktisk en fotograferende pappa som hadde en avbitertang, så han fikk kjapt klippet gjerdet vekk. Tror ikke det ville vært like enkelt å tre foten ut, det kunne fort ha gjort Spirit panisk. Hestesporten trenger virkelig menn med avbitertenger på innerlomma!:-)

Så var det bare ny "beinkjøletur" i Totak, deretter ble hesten sluppet i innhegningen hvor de skulle gå over natta, slik at både vi og hestene skulle slippe transportsrekket til og fra senteret.

Vi var likevel ikke oppe ved sentert igjen før nærmere 18, så dagen ble lang nok den. Etter mat (og vin selvsagt) rigget Bengt seg til med Gudfaren på dvd, men jeg var nok litt for euforisk til det så jeg gikk bort i låven å skravla litt før jeg køya.

NB!Grunnen til denne særdeles detaljerte bloggingen er nok at vi ligger med vogna så nære kontoret på senteret at vi har tilgang til nettverket. Så jeg kan skrive mens jeg forsatt husker, min husk pleier vanligvis ikke å vare så lenge:-)

Søndagen møtte vi opp nede på banen kl 10, og da gikk vi banen som vi skulle ri på egenhånd. Tror nok det var flere enn meg som var spente. Våre hester hadde vært temmelig hissige dagen før, og spesielt Kristin hadde sine fulle hyre med å holde Callimero i sjakk før start. Han skjente i "alle" retninger før han kom avgårde, så jeg tror nok Kristin var en smule støl i armmusklene etter helga.

Nå var det slik at ingen av hestene hadde noen planer overhodet om å bli fanget inn etter nattens frihet på stor eng. Så det ble noen ville galopper hit og dit. Men det var tydeligvis litt spill for galleriet for etter noen ville galopper lot de seg villig fange inn:-) Og vi kunne varme opp på sletta i ro og mak.

Banen vi skulle ri bestod av 7 hindre, hvorpå det var etpar vi ikke hadde hoppet før. Noe som selvsagt bekymret meg litt før start. I tillegg til at jeg lurte på om jeg husket hvor løypa gikk. Heldigvis red jeg såpass langt ut i rekka at det bare var å følge det mest optråkka sporet.
Vi starte med 3 min mellomrom, slik at vi ikke skulle ri inn i hverandre dersom noen fikk stopp. Noen startet to og to, men vi valgte alle å starte alene. Jeg føler at det gir best kontroll på tempo, dessuten er det jo mest "autentisk".

Spirit, som hadde vært nokså gira dagen før sammen med de andre hestene ble en helt annen når vi kom ut i skogen alene. Det var som om hun plutselig overlot tilliten til meg nå som hennes firbente allierte ikke var der lengre. Så hun var kjempesnill, bremset når jeg ba om det, og svarte framover når jeg trykket på. Jeg hadde bestemt meg for å "feige ut" i magasuget, ihvertfall dersom gjennomkjøringen hadde vært fin så langt. Og ettersom Spirit var så flink (og på det tidspunktet også temmelig tungpusta) valgte vi lightutgaven. Så vi fikk en kjempefin runde, og det var med en skikkelig god følelse at vi "fløy" over det siste dekkhinderet som førte inn i innhegningen. Kjempestolt!

Meg og Spirit

Monica og Dinaro

Kristin og Callimero

Straks etter målgang skal man av hesten og jogge den stund så den får ned pulsen. Så Spirits puls ble omvendt proposjonal med min:-) Jeg pusta å peste rundt med hest på slep. Her må det trenes!:-)

Så dro vi i flokk og følge ned til vannet for nedkjøling. Var utrolig deilig å bare sitte der å se utover vannet og fjellet, mens man var stråle fornøyd med dagens innsats.
Skritteturen hjem igjen gikk i en litt annen løype enn ned og den var også mye hyggeligere ettersom den gikk til dels nede ved vannet. Er jo utrolig pent der.

Kristin og Callimero

Jeg er kjempefornøyd med helga, det eneste som er synd er at jeg ikke har gjort dette før! Det er vel kanskje usikkert hvor mye nye driftere av senteret prioriterer feltritt. Det er jo ganske krevende i forhold til vedlikehold av bane, samt avstanden fra senteret. Vi får se!
Beundringsverdig er det at Maria som driver Rauland ridesenter og som har disse weekendene alltid er like rolig! Og det smitter på oss deltagere, det er helt sikkert. Jeg er ikke sikker på om jeg har våget det samme med en annen instruktør...
Også må Anne nevnes da, alltid tilstedeværende Anne som holder hester, passer unger, fotograferer, fanger løse hester etc etc etc, listen kan gjøres lang. Det er hun som har tatt de fleste bildene fra helgen, med Kristins kamera. Virkelig moro å ha!

Vi fant ut at vi skulle drøye avreise til mandagen, så det ble pizza på Raulandstoga søndag ettermiddag. Enkelt og godt!

Sykkeltur

2009-07-06T11:53:00.000-07:00

Denne helga hadde vi bestemt oss for å ta en sykkeltur sammen med Ane og Ingar. Turen skulle gå fra Horten til Åsgårdstrand og tilbake. Vi kom ikke avgårde fra Lier før ved ett-tiden lørdag formiddag, for det var litt logistikk mht tur/levering av hunder (som Vera hadde sagt seg velvillig til å passe), henting av Ingar i Drammen (firmafest fredag kveld!), og Bengt som skulle bli ferdig på jobb.
Iallefall, ca 14 stod vi klare til utflukt i Horten!

Litt smøring med solkrem og pumping av hjul før vi kunne starte. Vi hadde vært litt spente på været, men det var ingen grunn til bekymring. Når lufta er ca 30 varmegrader er det ikke engang så farlig om det er sol eller ei.

Vi starta litt bortenfor Løvøya og fulgte en "indre" bilvei som gikk langs Borrevannet. Det var lite trafikk, så det var helt ok å sykle der. Godt og varmt!:-)

Vi tok det helt rolig og kom til Åsgårdstrand litt før kl 15. Her ble det lunsj på Munchs kafe i hyggelig bakgård. Vi mesket oss med skalldyr og kyllingsalat med påfølgende kaffe og ostekake.

Mette og fornøyde satte vi kursen mot Horten igjen, men først skulle kulturbiten gjøres unna, så vi tok et besøk på Munchs hus. Edvard Munch tilbrakte mange av sine somre i Åsgårdstrand og mange av hans kjente malerier ble til mens han bodde her i sitt enkle fiskerhus med atelieret rett ved siden av.

Turen fra Åsgårdstrand tilbake til Horten gikk langsetter kyststien, en strekning som er kjempefin å sykle. Man sykler i skogen, langs sjøen og gjennom hyggelige boligstrøk, og det blir aldri kjedelig. Her sykler Ingar inn kyststiens "portal":

Det var ikke så lenge vi sykla før vi ble lokket ut i sjøen. Badetemperaturen var utmerket, og det tok sin tid før vi greide å karre oss opp av vannet igjen:-)

Turen videre gikk sykkelstien gjennom sand og siv, nesten litt sydlansk, spesielt med dagens temperatur...

Vel framme på brygga i Horten måtte vi feire dagens kraftanstrengelse med en saftig pizza på Peppes. Og faktisk var klokka blitt 19.

Etter pizza var det en liten sykkeltur tilbake til bilene. En kjempefin sykkeltur som absolutt anbefales for den vanlige mosjonist:-)

Sverigetur - aussivalper

2009-06-25T03:24:00.000-07:00

Onsdagen denne uken tok jeg en fridag for å dra en liten tur til Sverige, nærmere bestemt Arvika. Jeg tok "runden" om Töcksfors på vei til og Charlottenberg på vei fra. Slik får jeg med meg begge kjøpesentrene:-). Hvilken forsåvidt er unødvendig ettersom de omtrent er klin like...

Grunnen til turen (i tillegg til handling) var å se på valper av rasen miniatyre australian shepherd. Og nå var de i ferd med å bli solgt/levert, så da var det bare å ta turen. Jeg har ikke tenkt å bytte rase, men dersom de engang blir godkjent FCI-rase skal jeg tenke over saken...:-)Da blir det i så fall MED hale! Og helst merle...
Hvis noen lurer på navnene på valpene kan jeg fortelle at moren har Vauxhall (Opel) i navnet, derfor har alle valpene fått Opel-navn:-)

"Manta" - blue merle tispe m/lang hale

"Astra" - tricolour tispe m/stumphale

Katten Randi (som hun heter fordi hun er randig/stripete) var veldig spennende. Valpene hadde veldig respekt for henne, så de har nok fått seg noen rasp fra klørne til "lilletigeren".

Linnea og mini-aussien Cola skal begynne sammen på Forshaga Akademin´s hundsportgymnasium til høsten. Hundene bor sammen med elevene, og mens skoledagen pågår er hunden i hundestallen (kennel). Jeg synes det virker kjempefint å kunne kombinere hundetrening/hundekunnskap med almenfag. Skulle vært noe sånt i min tid som gymnasiast...

Ikke noe å si på kontakten her! Legg merke til de 2 småttingene som ser og lærer:-)

Er jeg søt, eller?:-) Omega - tricolour tispe

NSSK Hokksund

2009-06-14T12:52:00.000-07:00

Denne helga har Norsk Shetland Sheepdog klubb avholdt en av sine årlige spesialutstillinger i Hokksund. Soya var påmeldt, men etter å ha kasta brorparten av pelsen + at hun fikk blåsløyfe i Drammen av spesialdommer forrige helg, var jeg ikke så veldig sikker på om jeg ville stille henne. Men jeg ble overtalt, og det var jo bra for jammen gjorde hun det atskillig bedre enn forventet (og fortjent...?:-)
Hun ble nr 4 m/ck av ca 25 tisper i åpen klasse. Uplassert i BTK.

Kritikken ble som følger: Very well made blue merle. Head very well balanced. Stop breaks a little low and ears could be better set. Good overall body shape & good shoulders. Good bone for her sex. Good strong back and coat of good colour. Moved well.

Denne søtnosen lot seg ikke affisere av viraken rundt seg, men benyttet anledningen til en skikkelig powernap i matmors bag...

Familiebesøk

2009-06-04T13:27:00.000-07:00

Hvor ble det av mai??? Som vanlig på denne tiden av året er som om tiden aksellerer. Vårt kjære gamle epletre får være årstidssymbolet igjen.

30. april dette år var det stort jubileum i min familie. Min svoger Rolf fylte 60 og pappa fylte 75! Ja, på samme dag!!
I den forbindelse var vi alle samlet her i Lier. Mamma, pappa, Kristin, Rolf og Ola kom flyvende fra det høye nord (Burfjord, også kjent som "verdens navle"), Ane og Ingar kom togende fra Stavanger/Kongsberg, og Ellen og Per kom med båt/bil fra København. For ordens skyld; Kristin, Ellen og Ane er mine søstre, Rolf, Per og Ingar er deres respektive. Ola er mitt (eneste!) tantebarn (så langt!) og sønnen til Kristin og Rolf.

Som vanlig når familien er på besøk er det mye man skal rekke. Fredag 1. mai dro en delegasjon til Risenga svømmehall for å bløtlegges før middag i Drammen på kvelden. Jubilantene ble feiret med masse god mat og drikke samt et lite dessert-fyrverkeri. Til tross for reale biffporsjoner greide Ola å spise seg gjennom både sin egen og deler av flere av oss andres middager...Bildet viser Ane, Ingar og Per. En flott kveld i Drammen.

Ikke alle fikk plass i bilen hjem og måtte tilbringe deler av kvelden på skutebrygga med dertil egnet drikke...Ellen, Per, Kristin og "60-års-jubilant" Rolf.

2. mai var det duket for Mamma Mia forestilling i Oslo. Som filmen var dette en ordentlig glad-opplevelse med masse god musikk og kjekke unge dansere med vaskebrettmaver og sprettrumper...:-) Anbefales på det sterkeste!

Når kultureliten vendte hjem ventet mat og drikke av hjemværende komite. Etterpå ble vi delt inn i ulike avdelinger:

Dette er fest-avdelingen: "75-års jubilant" pappa, Ellen og Per. Sistnevnte er pubeier i København og har for anledningen åpnet filial i Vestsideveien 107:-)

Dette er pedagogisk avdeling bestånde av Kristin og Bengt. Ikke aner jeg hva de er så oppslukte av på nettet, ingen av dem er spesielt high-tech vanligvis...:-)

Dette er film-avdelingen: Rolf og Ola ser på James Bond (mamma Kristin måtte riktignok overtales ettersom aldersgrensen på filmen var noe for høy for Ola, men liberale tanter + noen glass rødvin gjorde susen og sønnen fikk sett 007:-)Her er Ola riktig avslappet, rett før dette stod han på taket av campingvogna og rocket, sterkt inspirert av Mamma Mia!:-)
Avdeling for utslitte: Neste år det mamma tur å fylle 75, kanskje var det tanken på dette som slo henne helt ut!

I løpet av lørdagskvelden fant mamma, pappa, Ane og jeg ut skulle ta følge med Ëllen og Per til København og besøke etpar dager. 1600,- for 4 stykker tur/retur med båten var jo fenomenalt billig!:-) Så da brukte vi (les; Pappa) pengene på buffet i stedet. Myyye god mat og drikke i tillegg til at man slår ihjel litt tid. Det er jo begrenset hvor lenge man kan gå rundt å lukte på parfyme...dessuten er det temmelig kvalmende i lengden.

Til tross for atpar dager i Køben hvor jeg og Ane trålet butikker i timesvis ble det dårlig med shopping. Kom hjem med trillebagen fylt med ost, pølse og drikke:-) Mandagen sendte vi mamma og pappa hjem i taxi og gikk til Ellens leilighet via Nørrebro. Nørrebro kan vel sies å være Københavns svar på Grünerløkka. En bydel som dessverre har noe dårlig rykte, men morsomt med alle hummer og kanari butikkene. Også er det utrolig bekvemt å slenge innom matbutikken på hjørnet å ta med seg vinen til middagen på vei hjem! Måtte Norge komme etter!!
Ellen hører med blant familiens formidable kokker, så det ble dager med mesking av god mat, og vektklubb.no ble bortglemt en stakket stund...

De som derimot ikke hadde shopping-hemninger var Kristin, Rolf og Ola som hadde blitt igjen i Lier fordi de skulle fly hjem tirsdag morgen. De hadde rasket med seg omtrent halve Magasinet og store deler av Liertoppen. Nå må det sies at de er over gjennomsnittet friluftsmennesker, så magasinet er fortoner seg vel som rene paradiset for dem:-)

Mamma, pappa og Ane hadde forlenget "oppholdet" i Lier, så mamma og pappa ble kjørt til Tønsberg til mammas bror mens Ane insisterte på at hun skulle ha spa-ferie. Dvs at hun skulle spa opp hagen! Så hun, Ingar og Bengt satte igang et formidabelt arbeid med å spa opp Thuja og anlegge steinbed. Det ble superfint!!

Etterhvert ble det stadig tynnere i rekkene av besøk. Ane og Ingar måtte tilbake til jobb og pappa begynte å bli urolig mht gulrøttene som måtte i jorda. Ettersom de hadde slått fra seg tur til sydligere strøk ble det retur til Burfjord 14 mai. Det ble veldig stille i vestsideveien, men det har vært kjempe-super-trivelig med besøk!!

Påske på Rauland

2009-04-22T11:52:00.001-07:00

På tide med en liten oppsummering fra en aldeles super påske på Rauland ridesenter. Jeg, Inger Esther og Ragnhild (heretter titulert KOKKA)+ hundene skulle være hele påska mens Ane og Bengt var med halvveis, og Ingar (også kjent som Høgar:-) var med første helga.

Altså ramlet vi inn 6 tobeinte og 5 firbente fredag ettermiddag/kveld. Ettersom jeg (i et modig øyeblikk) hadde meldt på sprangkurs med Wesley Ryan dro vi litt tidlig slik at jeg rakk sprangtimen fredag ettermiddag.

.
Jeg hadde tinget Marion, en liten sort hoppe (Dansk varmblod påstås det, men hun ligner egentlig mer en kaldblods:) med mye fremdrift, og kapasitet i massevis for meg. Sprangkurset gikk adskillig bedre denne gangen enn sist. Jeg var mer avslappet, stolte mer på både hest og meg selv...Kurset pleier å være lagt opp med myk start fredag, ganske tøft program lørdag, og deretter nedtrapping på søndag. Etter lørdagens hopping følte jeg meg helt konge, Marion var superfin, ordnet opp når jeg rota det til, og var faktisk veldig kontrollerbar. Nå er det ikke rare vanskelighetsgraden på hoppingen min, men like fullt var jeg veldig fornøyd lørdag kveld.

Kvelden ble definitivt ikke verre av at kokka stod klar med nyyydelig pinnekjøtt og kålrotstappe etter at vi andre hadde ridd og gått på ski. Perfekt! Utpå kvelden ble det (mer) vin og selvsagt påske-quiz. Tilsammen var vi ganske flinke!:-)

Mandag og tirsdag avtalte Inger Esther og jeg ridetimer med Kristin. Vi red da henholdsvis Herman og Dachi, hester vi begge har ridd før. Dachi er en sort oldenburger vallak, like snill som stor. Jeg synes han er veldig fin på bakken, og det er det nok ikke bare meg som synes, for han er nok en av hestene som er går mest på Rauland. Nok også pga sin allsidighet.

Tirsdag fikk vi låne Hector og Dachi slik at Ane og kokka kunne få en liten ridetime. Vi hadde et ørlite verifiseringsproblem da vi skulle hente hestene for vi kunne ikke helt huske hvem som var hvem av Hector og Callimero. Men kokka trakk det lengste strået for hun insisterte på at Hector var den rødeste av dem:-) Både Dachi og Hector er bare helt utrolig snille.

Jeg synes det er skikkelig stil over dem!:-) Ane prøvde seg litt på trav og lettridning, det var moro både for henne og for oss som så på!:-) Etter at hun hadde hatt en stilstudie av seg selv på kamera på kvelden fikk hun justert seg til neste ridetime, og da skal jeg si det var forbedringer!

Vi hadde et skikkelig "luksusproblem" mht matlaging. Både Ragnhild og Ane er matlagere av rang og nærmest kappet om å stå for kokkeleringen. Helt herlig for en som helst vil slippe! Det ble disket opp med alskens herlige retter og det var utrolig luksus å bare sette seg til bords etter dager med masse aktivitet og uteliv.

Mmmmmye god mat:-)

Tirsdag 7. april = Hipp hurra for Ane som fyller 28 år!!! Etter frokost med presanger (Walters mandler og krimbok) fortsetter Ane i serien "Ane gjør ting hun ikke kan". Så denne dagen var det duket for slalomkjøring på Rauland skisenter.

Bengt, Inger Esther og Ane har "peptalk":-))) Jeg synes Ane var kjempetøff, for det var ikke mange rundene hun tok i barnebakken før "storbakken" stod for tur. Det gikk kjempefint, kun en liten "styrt":-) Men det stoppet ikke her for Ane og Bengt fant ut at de skulle gå på ski tilbake til ridesenteret. Så sprekingene tok med seg Dizzie og ga seg løypene i vold.

Inger Esther og jeg hadde ridetime på ettermiddagen. Inger Esther hadde nå "byttet ut" Herman med med Starwind, en relativt ung, sort og urutinert vallak. Til å begynne med syntes hun han virket litt stiv, men etterhvert som dagene gikk ble han finere og finere og på slutten av påska var hun helt frelst:-)Ikke så rart kanskje, Starwind så innmari søt ut både på banen og i håndtering.

Etter ridetimen kom vi til dekka bord igjen, nå til Ane´s aldeles utmerkede kyllinggryte. Yum-yum. Og selvsagt ble det mere pakker og, ikke minst, champagne! Tror bursdagsbarnet var ganske fornøyd med dagen til tross for at hun FØR ridetimer og slalomkjøring hadde uttrykt bekymring for om hun noen gang skulle få feire sin 28. bursdag...

Onsdag reiste Ane og Bengt hjem til henholdsvis Kongsberg og Lier og vi var 3 påsketurister og 5 hunder igjen på hytta. Været kunne vært bedre, men heldigvis har vi ridningen hvis skiløypene ikke frister. Dizzie hadde jo selvsagt fått løpetid rett før ferien hvilket betød at hun var midt i i begynnelsen av påska. Ikke så praktisk med tanke på at det er 2 gutter med. Men det gikk helt fint. Hundene måtte bytte på å ligge i bur/grind eller i overkøye.

Feliks, som ser på seg selv som Guds gave til tispene, hadde litt problemer med å styre sine drifter. I mangel på damer gjorde han noen desperate forsøk på å voldta håndveska mi:-) Det skulle vært filmet (til glede for andre og til genanse for hans eiere!!:-))) Han så passe desperat ut! Men mange og lange skiturer tok brodden av selv storelskere så det var stort sett veldig fredelige firbente vi hadde med å gjøre.

Dessverre så varer ikke påska evig, og mandagen var det tid for å dra hjem. Som en oppstart på arbeidsuka hadde vi tilbudt oss å hjelpe Maria med morgenstellet i stallen, så vi var på bena i 6-tia! Dette for at Maria skulle ha tid til en siste bakketime med oss hvor vi skulle ri Astra og Starwind. Det var forresten litt av et syn som møtte oss i stallen den morgenen. Inger Esther hadde hørt noe bråk derfra på natten, men ettersom stallen var låst var det ikke så mye vi kunne gjøre. Flere av hestene hadde brutt seg ut og langs midtgangen var det mildt sagt et lite kaos!:-)

Etter ridetime var det bare å begynne og pakke/vaske. Det som er spesielt synd er at Maria nå slutter å drifte Rauland ridesenter, og dermed er det usikkert hvordan driften blir fremover. Også jeg som var i ferd med å gjøre Raulandspåske til en tradisjon...:-( Vi får se! Har ihvertfall hatt en upåklagelig ferie denne påska!

Stevne med dramatikk

2009-03-29T13:00:00.000-07:00

I dag skulle jeg være med Camilla og Ingunn til Drøbak hvor Rachella og Pasja skulle starte sprang 120 og 130. Starta kl 10 fra Lier, Ingunn og Heidi (som har en del av sprangtreningene på Landfall) kjørte foran med hestehenger og jeg og Camilla kjørte etter. Vi ble litt bak pga noen ærend, og da vi kom i 50-sonen på Lahell ser vi til vår forskrekkelse at midt i veien står en åpen hestestransport. I veikanten står Ingunn med en "lettere forstyrra" hest, Pasja selvsagt. Som silblør fra venstre bakbein.
Pasja hadde fått en av sine hysteriske anfall i transporten og tilta fullstendig og nærmest prøver å legge seg ned. Da de prøvde å få henne på bena drar hun opp venstre beinet mens hun står på det med den høyre foten. Og får en flenge noen cm over kronranden som omtrent går rundt hele framdelen av foten. Unødvendig å si at det ble temmelig kaotisk. En bil + henger med hest midt i veien, oss i veikanten med en blødende Pasja og biler som ikke kommer forbi. Heldigvis var det noen hestevante folk som hadde stoppet og hjulpet til.
Det ble ringt til veterinær, og i mellomtiden fikk jeg rota rundt i bilen hvor jeg ihvertfall fant noe hundebandasje, litt underdimesjonert, men Camilla fikk i hvertfall stoppet de verste blødningene med den. Stevnet i Drøbak var bare å glemme så Ingunn kjørte hjem med Rachella mens vi venta på veterinær. Da han kom å sjekket skaden syntes han det var såpass alvorlig at han mente hun måtte sendes til veterinærhøgskolen for å sjekke om det var skader på beinvev eller sener. Ingunn ville absolutt ikke ta henne inn i transporten igjen, men vi hadde egentlig ikke noe valg. Hun hadde fått masse beroligende, så vi håpet det ville gå. Men dengang ei! Hun gikk fullstendig bananas igjen og det hørtes nærmest ut som en sentrifuge på ville veier inne i transporten. Vi var 4 stk som nærmest hang på henne på alle kanter for å berolige henne, men det var ikke annet å gjøre enn å få henne av hengeren fortest mulig.

Så begynte jobben med å få tak i en heste-lastebil, ettersom hestene nok står noe stødigere i disse. Håpet var at Pasja da ikke ville få panikk. Det var ikke enkelt. Med stevne både i Drøbak og Hønefoss var alle hesteeiere i omegnen avgårde med bilene sine. Den første de fikk låne starta ikke, den neste starta men stod fastfryst i snøen.
Men ettersom tiden gikk kom folk etterhvert hjem fra stevne og glad var vi da Jon Fagerås trillet inn med lastebilen sin. Da hadde vi faktisk stått ute i nærmere 5 timer...
Det rare med Pasjaen er jo at hun syntes det var helt ok å stå 5 timer i veikanten på E 23 med masse tung trafikk dundrende forbi. Det affiserte henne overhodet ikke. Å kjøre transport derimot...

Må jo bare beundre Camilla for hennes ukuelige optimisme, etter maaaange timer ute i kulda forkynte hun at det kunne vært verre; det kunne ha regnet...

Jeg må innrømme at jeg var innmari bekymra da Pasja skulle ombord i lastebilen. Dette måtte jo bare gå, noen annet valg hadde vi jo ikke...Jeg hadde bestemt meg for å dra hjem når bilen kjørte, var igrunnen ikke mer jeg kunne bidra med. Etter noen timer ringte heldigvis Camilla og kunne fortelle at de mht til skaden hadde vært kjempeheldige, det så ikke ut til å være annet enn et realt kjøttsår. Hun skal sjekkes ytterligere i morra og blir på vetrinærhøgskolen til fredag.
Kjøreturen i lastebil hadde også gått helt fint. Pasja hadde funnet "teknikken" med å stå på bil ganske kjapt så det var tydeligvis helt greit. Så nå må nok familien Viken gå til innkjøp av lastebil...:-)

Flotte Acantus

2009-03-15T11:41:00.000-07:00

I dag tok jeg turen til Gevelt ridesenter i Hokksund. Grunnen var at jeg skulle hilse på Tone og hennes nye hest Acantus. Det passet jo ekstra godt at det var dressurstevne, og Tone skulle konkurrere med Acantus for første gang. Dessverre var startrekkefølgen snudd på slik at Tone allerede hadde ridd da jeg kom:-( Men det hadde gått veldig bra, de starta Lett A:0 og red til 62%. Kjempebra med tanke på at hun kun har hatt Acantus i 6-7 uker.

Premieutdeling
Tone og Acantus havnet på 3. plass og det var Tone strålende fornøyd med.
Acantus er en dansk varmblod som kommer fra Skovrider i Danmark. Han er kjempesøt, kjempekosete og kjempestor:-) Ganske barnslig, men snill som et lam...

Oppsummering av uka som gikk

2009-03-08T09:16:00.000-07:00

Ligger litt etter i oppdatering av blogg så her følger en rask oppsummering.

Torsdag 26 februar:
Hesten jeg har ridd på torsdager etter jul, Calida, har flyttet til Ålesund med eieren sin. Jeg stod derfor igjen med bare en fôrhest, og det blir litt lite å ri en dag i uka. Så jeg begynte å sjekke litt rundt etter en evt nye hest...

Fredag 27 februar:
Trengte ikke å lete etter ny fôrhest så veldig lenge. Jeg ble spurt om å ha Champ etpar dager i uka og det sa jeg selvsagt ja til! Trodde i utgangspunktet ikke han var aktuell for han er til salgs og kan "forsvinne" når som helst. Men det går visstnok litt trått med hestesalg for tiden, så enn så lenge har jeg nå Champ på tirsdager og torsdager. Gledelig er det også at Monica (som jeg har time sammen med mandager) skal ri Nelson på torsdager fremover.

Søndag 1 mars (som tiden flyr!):
Hadde egentlig bestemt meg for å dra i Solberghallen for å se på myndeklubbens valpeshow. Men med bare 5 påmeldte sheltier syntes jeg det ble litt lite å se på. Så jeg bestemte meg for å bli med Ingunn og Camilla (eierne av fôrhesten min, Pasja) på ridestevne til Drøbak. Vi hadde med oss både Rachella og Pasja, begge skulle starte 120 og 130. De gikk feilfritt begge to i 120 og fikk 9 og 11 plass. I 130 var Pasj en smule stressa og ukonsentrert og havnet lengre ned på lista med 7 feil. Rachella derimot, reddet "familiens" ære med å gå feilfritt og fikk en andreplass!

Senere på kvelden henta jeg hundene til Vera fordi hun nå skal hofte-opereres til uka. Det blir nok litt styrete en liten periode ettersom Xie har løpetid. Men det får gå, viktigst nå er at Vera kommer på bena igjen!

Mandag 2 mars:
I dag hadde jeg tidligvakt og det er kjempedeilig når jeg har ridetime kl 20.00. Ikke noe stress, og ferdigmøkket boks etter ridetime. På timen er det Monica m/Nelson og meg m/Pasja. Instruktøren er Sofie Lundqvist, dressurrytter på Grand Prix nivå. Timene er gull verdt, spesielt med tanke på at Sofie er veldig nøye med at det skal være riktig fra grunnen og dermed terper mye på sits. Svært nyttig, spesielt for meg som har ridd på egen hånd store deler av mitt hesteliv.
Pasja kjentes litt mer spent ut i dag enn hun har vært den siste tiden, men kanskje hang gårsdagen med etpar timer på transport + stevne litt igjen.

Tirsdag 3 mars:
Første dagen som fôrrytter for Champ. Har vært så heldig å få være med på time for Cia (Cecilia Løvland) som driver Jessheim Ridesenter. Hun har jevnlig treninger på Landfall, men jeg har ikke ridd for henne på veldig lenge. Så jeg må innrømme at jeg gledegrua meg...:-) Men det var ingen grunn til bekymring, Champ oppførte seg helt eksemplarisk og jeg fikk gode tilbakemeldinger mht rideutvikling siden sist jeg red for henne. Litt stolt ble jeg!! Så får vi se hvor lenge Adam var i paradis...:-)))

Lørdag 7 mars:Jeg har hørt ferdig lydboka "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg. For de som ikke har lest Tore Renberg må jeg bare si at de fortsatt har noe å glede seg til! Charlotte Isabel Hansen er tredje boka om Jarle Klepp. De foregående er "Kompani Orheim" og "Mannen som elsket Yngve" (også på filmatisert). Forøvrig har bøkene hovedperson som eneste fellestrekk, utover det er tema i bøkene helt forskjellig. Veldig lesverdige! Løp og lån!:-) Finnes også som lydbøker! Det var reklamen:-)

På lørdagskvelden var jeg invitert til Berit på middag. Utrolig deilig å komme til "dekket bord" og deilig mat! Og også hyggelig å treffe hundefolk igjen, jeg ser ikke så mye til de etter at hundeaktivitetene er lagt på hylla...

Utover dette har det ikke vært så stor aktivitet her. Prøver å trimme med hundene de dagene jeg ikke rir. Tur går jeg selvsagt med dem flere ganger hver dag, men etter innkjøpet av den berømte badevekta!! har jeg bestemt meg får at det ikke er nok å GÅ. Så de dagen jeg ikke rir SKAL jeg trimme tur ca 1 time. Så nå prøver jeg å få hundene til å forstå forkjellen på å gå tur og å trimme tur. Sistnevnte er det nesten forbud mot snusing og småskvetting. Ikke så enkelt å være hund hos meg:-)

Soya, boller i ovnen?
Det er nå 3 uker siden Soya ble paret. Jeg har ikke sett noen tegn til drektighet, men Vera mente hun var blitt mere kosete. Det er ikke helt uvanlig når de er drektige, men vi får se.

Søndag 8 mars:
Særdeles sløv dag, men har ihvertfall fått børstet, klippet og skrapt tannstein på alle hundene. + TRIMMEtur:-)

På kvelden laget jeg "Pasta med kokt skine" etter en oppskrift fra tidsskriftet Femina (svenskenes svar på KK). Herved følger oppskriften, superrask og superenkel:
Pasta (f. eks penne)
300 g fersk champignon
Olje til steking
Kokt skinke, skåret i biter
1 glass hvitvin
2 dl fløte
salt/pepper
2 ss hakket fersk timian

Kok pasta, del champignon i skiver og stek i olje. Tllsett skinke, vin og fløte. La koke etpar min. Vend inn pasta. Smak til med salt/pepper og timian.Servér evt med salat og rundstykke.

Og i morgen er det mandag...:-(

Vinterferie på Rauland

2009-02-26T10:55:00.000-08:00

Vi hadde planlagt å starte tidlig søndag 22 men pga nattevakt ble det utsatt litt. Ane + Ingar skulle kjøres til tog og med gårsdagens nattlige aketur tok det litt tid før vi kom igang. Dessuten skulle Soya leveres til Vera, hun var nå mot slutten av løpetiden så jeg høpet på at det skulle gå greit.

Vi kom til Rauland ca 17, men vi fikk litt problemer med å finne nøkkel til hytta. Mens jeg stod på kontoret og telefonerte hit og dit i håp om å oppspore en nøkkel ser jeg plutselig 8-10 ekstatiske hester i full fart forbi vinduet. Da var de leie av å vente på innslipp og tok saken i egne hender (hover). Heldigvis snudde de borte ved låven og kom tilbake så da kunne jeg strekke strømgjerdet ut slik at de ble avskåret og "sluset" inn i paddocken igjen. Så kom Maria som driver ridesenteret, hestene ble jaget inn i ridehuset og vi fikk etterlengtet nøkkel:-) Se så glade vi er for å være på Rauland igjen:-)
Etter oppvarmet lam og etpar glass rødvin var vi totalt utslokte, tror jeg sovna før hodet nådde puta...

Neste dag våkna vi til kjempevær, sol, +grader og påskestemning. Vi måtte jo bare ut på ski.
Alt var strålende, men etter ca 30 min "kollapset" Xie. Stod å småskalv og slikket seg om munnen, tydelig utilpass. Det ble nok litt i heftigste laget for min stakkars gamle hund. Også blir hun jo så gira at hun ikke har tid til å kjenne etter underveis... Etter en pause kom hun fort til hektene igjen men vi snudde likevel.

I utforbakkene fikk hun sitte på armen, var nok ikke helt fornøyd med ordningen, men vi tok ingen sjanser. Bengt tok en langtur på ski mens jeg satte meg på reinskinnet i solveggen - ikke helt galt det heller...

Egentlig er mandag fridag for hestene, men jeg fikk låne Astra så jeg red en times tid på egenhånd. Astra er en stor dansk varmblods hoppe som eies av Maria, men hun brukes også litt i undervisningen. Hun er supersnill i all håndtering og kjempefin å ri. Men vi ble litt slitne begge to etterhvert og da bryter hun i galoppen og slenger med hodet så den stakkaren som sitter oppå omtrent får "mageplask" i salen:-)Ihvertfall undertegnede som virkelig sliter med både sits og kondisjon! Sjekk filmsnutt under.

Astra er forresten en smarting. Mens jeg stod å pusset henne dyttet hun boksdøra opp. Og så sto hun lenge helt rolig - lenge nok til at jeg stolte på at hun ikke gikk noen veier - og da LØP hun ut. Så skar hun inn i en av boksene og forsynte seg grovt av kraftfôret til stakkaren som egentlig bodde der. Frekke hesten!:-)
Som om ikke det var nok, så var plutselig gårsdagens utbryterhester på rømmen igjen. Så da var det bare å nappe til seg grimer og ut å fange hester. Heldigvis er de mest ivrige etter å komme inn, så de går ikke så langt...
På kvelden stod gravlaks og hvitvin på menyen, må jo ha noen hvite dager...

Andre dagen hadde vi bestemt oss for en tur i alpintbakken. Som vanlig åpner vi med oppvarming i barnebakken. Sånn blir det når man er nybegynner og står på nedoverski ca 2 ganger i året.
Jeg sliter med svingene mot høyre, muligens fordi jeg er svakere i venstrebeinet, men etter noen runder følte jeg at ting satt godt nok til å prøve blåløypa. Og for en med høydeskrekk er ikke den største utfordringen å stå løypa ned, men derimot å ta heisen opp! Etter 4-5 runder i "ordentlig" bakke følte jeg meg faktisk ganske tøff og stilig:-) og det ble bare mer og mer moro for hver runde!

Denne dagen ble det bare en liten rundløype skitur med hundene. Jeg holdt igjen veldig i nedoverbakkene og det gikk fint, selv om de var i 200 og helst ville løpe som gale... Ikke noe kollaps på Xie, så det er tydelig at det bare er å ta det litt roligere.

På kvelden fikk jeg tilbud om å bli med på ridetime med polocross-trening, men jeg synes jeg har mer enn nok med hest, armer og bein om jeg ikke skal ha kølle og ball i tillegg!:-) Så jeg ble med på "vanlig" time med Astra i stedet. Vi jobbet en del med versade uten at jeg fikk veldig dreis på det, må innrømmes.

Mens jeg red var Bengt i pinnekjøtt-koking. For det må man ha når man er på Rauland! Xie slappet av med lesestoff som tydeligvis var veldig kjedelig...

Onsdag var det overskyet, så jeg tok en formiddagstur i rundløypa med hundene.
Etterpå lånte jeg Astra en times tid, mens Bengt tok en lengre skitur. Da jeg var ferdig å ri sto Bengt på taket av stallen og måket snø...Han elsker virkelig å flytte på den snøen:-)))

Så var det bare å pakke å dra hjem:-(
Heldigvis ikke så lenge til vi skal opp igjen...

Sushi og aking

2009-02-21T15:21:00.000-08:00

I dag tok Ane og Ingar turen fra Kongsberg for et lite besøk. Med Ingar på besøk er turen innom Dream Sushi i Drammen en selvfølge. Og for de som ikke har smakt Tempura Maki så må jeg si, prøv! Yum-yum.

Med sushi til forrett, lam til middag og sjokoladefondant til dessert var det påkrevd med litt mosjon etterpå. Så da Bengt forsvant på nattevakt fant vi ut at vi skulle prøve akebakken. Ettersom vi ikke har akebrett måtte ikea-poser og søppelsekker gjøre nytten.

Ane tørrtrener med ikea-pose!

Man tager hva man haver!

Undertegnede i forsøk på elegant snow-diving

Ingar the alien:-)

Utrolig moro og utrolig vått!

Soya er paret

2009-02-19T04:09:00.000-08:00

Da er Soya (Sheltoon Eden) tilbake etter et lite opphold i Sverige hvor hun er blitt paret med Int Fin Ee Lt S N Uch Japaro Tri To Resist "Ian" (Eier: kennel Lundecock)
"Ian"
Dersom det blir noe resulat av paringen vil eventuelle valpene bli født i Sverige og registreres under kennel Sheltoon.

Årets første skitur

2009-02-14T15:25:00.000-08:00

I dag var det på tide å finne fram skiene og ta en tur. Om en uke drar vi til Rauland så det er greit å sjekke hvordan ting fungerer. Oppe ved Garsjø var det kjempefine forhold, trodde det skulle være kaldt men godt med ulltøy kombinert med å være i særdeles dårlig form gjorde at det var alt annet enn kaldt!

Sheltien er jo som kjent født med et gå-pent-i-bånd gen så det er ikke mye trekkhjelp i dem. Men jeg har prøvd å lære dem å gå fram slik at linen hele tiden er stram. Gjeterhunder har jo en tendens til å "runde" føreren og det blir et ganske håpløst prosjekt med liner, ski, staver etc etc. Men de er etterhvert blitt veldig flinke og alt gikk fint i dag inntil vi snudde. Da blir de ofte en smule gira - også i dag. Så i en utforkjøring satt de i pelsen på hverandre og da blir det nødvendigvis stopp. Jeg kjørte rett inn i den sammenfiltra bunten bestående av 3 sheltier og gikk på trynet så det sang! Da er det bare å bite tenna sammen og telle til 10 - hjelper ikke å bli sint for da blir de bare mer "trykkete".

Praktfulle forhold

Mer snø

2009-02-08T10:14:00.000-08:00

Fortsatt snøvær og pippene krever stadig mer mat:-) Etter nå å ha fylt fôrautomatene flere ganger daglig den siste tiden fant jeg ut at det var på tide og skru opp fuglehuset jeg fikk av min nevø Ola til jul. Fint, ikke sant? Brukes til mat om vinteren og som fuglekasse om sommeren. Kjempesmart!

I dag var jeg ute på tur med Calida. Jeg lurte litt på om hun kom til å være veldig spent ettersom hun var litt "heftig" da jeg red henne i ridehuset lørdag. Ikke verre enn at hun var litt løpete og ikke helt greide å slappe av. Nok mye pga snømåking med traktor helt inntil ridehuset. Det ble ganske mye lyd av det...:-)
Ute på tur er hun litt mere på alerten nå som det er store snøskavler overalt. Så litt tripping og snøfting ble det. Da det kom en bil med støyende kjettinger bakfra ble det litt i meste laget for damen, men hun er heldigvis grei å stoppe. Ellers ble det litt klabbing i hovene og hun skled litt. Det er noe jeg blir litt stressa av, føler at jeg sitter en halvmeter over salen og bare venter at hesten skal kollapse under meg...

Fine hesten:-)

Etter ridetur var det dags for hundelufting så da dro jeg innom Vera og henta Cowboy og Soya. Soya blir boende hos oss en periode fremover pga løpetid. Og jeg har fortsatt ikke greid å bestemme meg for om det blir paring eller ikke, men jeg har iallefall fått klarsignal fra hanhundeier...Uansett blir hun nok paret nå, for Maria tar kullet dersom jeg "feiger ut".
Jenter i nysnø, kult bilde!

Det gjelder å holde køen, Cowboy danner baktropp for å ha kontroll over jentene sine:-)

Etter hundelufting ble det tur på plantasjen å kjøpe mer fuglemat (ja, dette begynner å bli kostbart...:-) Så det ble en bøtte med talgboller + noe å henge de opp i. Man bør nemlig ikke henge de opp i nylon-nettingen for fuglene kan lett skade tunga på den skarpe nylontråden, kan sogar kutte den av. Ikke bra. Da jeg leverte Cowboy hos Vera igjen var jeg veldig fornøyd med å bytte en primula i flere poser med nøtter og solsikkekjerner. Mer fuglemat!:-) Her blir det fuglefest! Eller kanskje fugler med mageknip...?

Utstilling på Hellerudsletta

2009-02-01T10:18:00.000-08:00

I dag har jeg vært på NSBK´s utstilling på Hellerudsletta (Exporama) og stilt ut Soya. Hun ble beste unghund-tispe (kun 2 delt) med CK, noe jeg var meget fornøyd med. Hun var uplassert i beste tispeklasse. Helt ok, mange pene med. Dommer var franske Jean-Jacques Dupas
Soya fikk veldig fin kritikk: Very feminin. Nice colour. Excellent head. Beautiful eyes, excellent ears. Very good bone. Excellent topline. Very good behind. Excellent tail. Good movements.

Vi møtte også på Tone som var meget fornøyd med at hennes sorte dvergchnauzer Victor (imp Slovakia) tok certet dagen før. Her er hun i aksjon med Chari (Chardonnay Von Dunkel), forøvrig hennes eget oppdrett. Jeg fikk ikke med meg hvordan det gikk.

Mens jeg børstet Soya oppdaget jeg til min forskrekkelse at hun hadde fått løpetid. Det var adskillig tidligere enn forventet. Jeg har jo fundert på å pare henne på neste løp, men det kom litt brått på. Så nå er jeg i tenkeboksen...

Vel hjemme etter tur med alle hundene fikk jeg til og med badet Dina og Dizzie. Fornøyd hundeeier - misfornøyde hunder!:-)

Liten tue kan velte stort lass, eller liten mus kan skremme stor hest

2009-01-29T14:02:00.000-08:00

Etpar dagers opphold i blogging, grunnen er at det ikke skjer noe særlig her. Annet enn at jeg har vasket og ryddet og ryddet og vasket i 2 dager. Også kom jeg hjem i dag til hunder som hadde kastet opp i sofaen. Og selvsagt råka to puter. Så da fant jeg ut at de måtte vaskes, og da kunne jeg likegodt ta de to i den andre sofaen også. Og da fant jeg ut at jeg likegodt kunne ta ryggputene også. Og da fant jeg ut at jeg likegodt kunne støvsuge også (for under putene befant det seg både herremåltider og hår nok til å strikke etpar nye hunder). Og da fant jeg ut at jeg likegodt kunne vaske den etterpå. Hvorfor har vi ikke hushjelp?? Uff, nå glemte jeg at vi faktisk har det. Det er meg, det!:-(
Når vasking omsider var ferdig tok jeg med hunder og gikk til stallen for å ri Calida. Hunder venter tålmodig under møkking og puss. Ettersom jeg er alene får de gå løse i ridehuset mens jeg skritter. Calida er vant med hunder så det virker å gå greit. Xie tror hun er hest og "skritter" pent rundt i hallen i hælene på Calida. Dina er flink, går inn i hjørnet ved "tribunen" å stiller seg. Når de bindes går Xie sur og står å piper og maser stort sett hele tiden...

Når jeg skritter ned flakser plutselig Calida avgårde tvers over ridehuset. Dvs det er ikke Calida som flakser, hun løper. Det er meg som flakser. Hva ble hun skremt av, mon? Ja, tro det eller ei, men en mus som løp rundt opp på søppelkassa skremte henne. Denne "fryktinngytende" musa er på størrelse med Calida´s øye! Hester er ikke alltid lett å bli klok på. NB Arkivbilde

Og i morgen er det AEG. Gleder meg til å se Pasja "i ilden".

HIPP HIPP HURRA...

2009-01-26T13:27:00.000-08:00

...for vår kjære Xie som ble 10 år i dag!! Og jeg som har tenkt at det blir lenge til jeg får gamle hunder igjen...Nå er hun ikke direkte gammel bare fordi hun passerte 10, men 2-sifret tall er nå liksom litt for en hund.

Søndagstur til Svelvik

2009-01-25T12:06:00.000-08:00

I dag tok jeg meg en tur til Svelvik, nærmere bestemt Øvre Knem gård, for å hilse på Hanne og Lawrence. Lawrence (tidl. Lennie) er en diger holsteiner vallak som tidligere har gått høye klasser i sprang. Hanne overtok han for nesten 1 år siden etter at han hadde gått skadet lenge og ikke lenger kunne brukes i sporten. Tror nok Hanne håper at han kan fungere som hobbyhest. Han er iallefall like snill som han er stor:-)

Hanne og Mimmi (som driver Øvre Knem gård) hadde vært på AEG lørdag, og som seg hør og bør kommet hjem med opptil flere nye dekken. Og det måtte jo prøves!

Jeg fikk låne Mimmis lille kaldblodstraver Assima. Assima er forøvrig den hesten jeg lånte når jeg tok rideknappen i forbindelse med grønt kort i høst.
Så vi var ute en ridetur i skikkelig snøføre, masse vassing i dyp snø. Dessuten noen "ville" galopper der underlaget tilsa at det var forsvarlig. Assima har bare et gear og det er "bånn pinne":-)))) Stakkars, store Lawrence måtte smågaloppere for å holde følge med henne når hun raste i vei i trav. Prøvde å roe henne ettersom hun går på utegang, og jeg syntes det var synd å sette henne ut altfor varm og svett. Men "rolig" er fremmedord for Assima:-), dessuten tørka hun utrolig fort, så det var nok ingen fare. Lawrence kom forøvrig hjem med en sko mindre enn han starta med, så det ble nok litt heftig!:-)

Kurs på Tanum ridesenter

2009-01-24T12:18:00.000-08:00

I dag har jeg vært på sprangkurs på Tanum rideskole. Hadde heldigvis bestemt meg for å stole på GPS´en. Og det var bra, for jeg trodde Tanum ridesenter lå en helt annen plass...

En bra rideskole med hyggelige folk. Hadde 2 timer, en med bomarbeid på bakken og en sprangtime. Med lunsj mellom øktene. Hesten jeg red, Lacosta, var kjempesøt. Flink på bakken, men litt tung i sprangen. Superkoselig hest å holde på med. Pen var han også:-)

Og i kveld feirer vi bursdag...bursdagsbarn vil ikke ha bilde i blogg!

Mildvær

2009-01-22T13:43:00.000-08:00

Vi fikk ikke beholde den fine vinteren så lenge. Mildvær har kommet og det er vel ikke så lenge før all den fine, hvite snøen er borte igjen:( Tungt vær gir tungt humør og jeg må virkelig ta meg sammen for å komme ut den daglige turen med hundene. Og det til tross for at jeg tar både tran (BLÆHH) og all verdens tilskudd! Kanskje jeg skulle prøve amfetamin?

Torsdag er Calida-dag, så i dag er det ingen grunn til å slite sofaen. Calida er virkelig en flott hest og kjempefin å ri! Slik ser det ut fra min kant av verden:

Calida er en KWPN, eieren heter Harriet og hun starter 130/140 sprang med henne. Jeg er så heldig å få låne henne på torsdager fremover. Så langt driver vi å blir kjent med hverandre, Calida har et stort steg og er en veldig fremover og følsom hest. Så foreløpig blir det mest til at jeg forholder meg rolig og bare venner meg til å sitte på henne...

Fuglene spiser meg ut av huset:-)

2009-01-19T07:35:00.000-08:00

Epletre i vinterskrud.

Jeg hang opp et par fuglematere før jul med den tanke at nå skulle jeg klare og fôre fuglene hele vinteren. Det er jo veldig hyggelig med fugl i hagen. Det begynte så greit med påfyll av "automatene" ca hver uke. Men nå har forbruket eksplodert, spesielt etter snøfallet. I morges var det nærmest invasjon av småfugl i epletreet hvor fôrautomatene henger. Så nå fylles automatet daglig, og jeg må nok gå til innkjøp av 15 kilos sekker med fuglefrø! Bildet viser en fullsatt automat og tilløp til kø rundt i treet...
Jeg har forresten måttet henge automatene utenfor gjerdet vårt fordi mine glupske tisper hele tiden står å spiser fuglefrø som faller på bakken. Mon om jeg får fugle-hunder da?:-)

Ikke lett å være liten sheltie i dyp snø...

Søndag er hviledag...

2009-01-18T13:16:00.000-08:00

..og da er det best å komme i gang tidlig slik at man rekker ALT såsom ridning, møkking, laaang tur med hunder, henting/levering av hunder, børsting/klipping av hunder etc etc etc.

I stallen på Landfall kom vi midt i formiddagsluren, men det tok ikke så lang tid før alle hestene stakk ut hodene og lurte på hva som forstyrret.

Dette er Camilla og Rachella. Camilla har akkurat lært å ri og vet ikke helt hvordan man holder tøylene ennå:-))))))))))

Men nå går det meget bedre...

Inger Esther og Champ (hvilken bildekvalitet...jeg elsker kompaktkameraer...)

Her har fotografen (les; unge lovende Nossen) latt alle hemninger fare og gitt seg selv kunstneriske friheter. Såsom å la motivet løpe ut av det ene bildet...

og inn i det neste! Genialt!

Sunshine er ferdig påkledt og klar for snøvær!

Som nyetablert blogger skal det behørig fotograferes i alle situasjoner. Rachella er (som vanlig?) nysgjerrig...eller simpeltent litt PR kåt.

Men dagen var ikke over med dette. Vi skulle innom meg for litt kles-skift og matpause før turing med hunder. Men undertegnede hadde for andre gang på (altfor) kort tid gått hjemmefra uten nøkkel. Så der sto vi, sultne og kaffetørste i snødrevet mens vårt "Soria Moria" sto foran oss, lukket og låst! Heldigvis er Vera, min valpekjøper og hunde-medeier utstyrt med egen nøkkel til oss, så det var bare å kjøre nedom og hente både hunder (som skulle med på tur) og nøkkel. Jeg er, for andre gang på kort tid, utrolig glad for denne nøkkel-ordningen!!!:-))))

Slik ser en forkjælet kooiker ut!

Ut i snøværet! Kjempefint:-)

Et flatternde og et særdeles ikke-flatternde bilde av Soya, gjett hva som er hva!

Det snør, det snør - tiddelibom! Cowboy

Og så over til dagens gjettekonkurranse; hva viser bildene ovenfor, mon?
Svaralternativer:
A En epileptisk kooiker
B En kooiker i sterk kokainrus (legg merke til det salige smilet på bilde 2)
C En ekstatisk kooiker rullende i et dyrekadaver

Etter tur var det dags for pels-stell, men de nystelte "utsatte" var ikke spesielt interessert i å posere. Soya

Visst ble han flott, Cowboy´en:-)

Etter en lang dag er hvile påkrevet. Legg merke til at kvalitetsbevisste sheltier foretrekker matfars dyre Delta-stol mens Biabädden står ledig i bakgrunnen...noen som sa bortskjemte?:-)