Stavanger - fridykking og gladmatfestival!

Igjen etpar dager hjemme med mer hagearbeid. Vi fant ut at vi ville vente med videre planting til de kommer på tilbud. Mye å spare! Så jeg brukte penger på våtdrakt i stedet. Nå går turen til Stavanger og jeg regner med det blir mye fridykking ettersom Ane har gått kurs og bare venter på noen å dykke sammen med!

Dina var svært bekymret for om hun skulle få være med eller ei, og på bildene strever hun med å få plass i bagen til matmor...


Det gikk nesten...

Vi var i Stavanger tirsdag kveld, og tok en spasertur ned til sentrum via gamlebyen.

Tirsdag kveld var også riggingen i forbindelse med gladmatfestivalen i gang, så vi kunne i ro og mak stake ut kursen for neste dagers kulinariske krumspring:-)

Men først måtte det dykkes! Onsdag gikk turen til Fjøløya som er naboøya til Klosterøy hvor Utstein kloster ligger.
Fjøløya fyr

Mens vi forberedt oss på dykk oppdaget vi at det gikk et rådyr utpå en holme rett utenfor oss.
Hit hadde rådyret forvillet seg

Vi kunne ikke skjønne at den kunne finne noe å leve av der, og det var nok det rådyret fant ut selv også for mens vi stod der hoppet den til sjøs og la på svøm inn mot land. Og jeg bare sier; et rådyrs svømmedyktighet skal ikke undervurderes, for det gikk faktisk utrolig fort!
Hei hvor det går!

Og hups, så var det i land og over alle hauger i løpet av et øyeblikk!

Påkledning pågår. 4 mennesker og 3 våtdrakter gjør at en er igjen på land, så Ingar prøvde fiskelykken mens Bengt, Ane og jeg dykket.


Flott å fridykke på Fjøløya, svømte gjennom en liten tare-mare skog før bunnen "åpnet" seg. En del fisk og mye brennmaneter.

Tilbake i leiligheten fant vi ut at vi skulle teste Ane´s joggeløype rundt Mosvannet. Det er utrolig mye mer motiverende å jogge flere sammen, så det ble satt flere personlige rekorder!:-)13 lange kilometer! Slå den! Men vi skal jo delta i New York maraton i 2010, så det er bare å legge seg i hardtrening:-)
Når man løper rundt Mosvannet (som vi gjorde ut utallige ganger!) passerer man (Norges eneste?) tuttetre.
På tuttetreet "vokser" det tutter (smokker) i steden for blader. Her henger nemlig avvente Stavangerbarn sine smokker som et symbol på at de nå er ferdige med smokk for alltid! Morsom tradisjon:-)

Slitne ble vi, sent ble det, men på gladmat skulle vi. Så da vi først ved 21-tiden var nede i sentrum var matsalget i ferd med å avslutte, i følge ryktene. Så vi fikk "bare" gomlet oss gjennom 3 matboder. Synd at man blir mett når fortsatt ca 90% av bodene gjenstår:-) Men vi rakk å melde oss på Extreme Dinners-aften neste kveld. Vi tok siste bordsetting ettersom man har veeeeldig dårlig tid når man har ferie!:-)
Så slitne blir man av å feriere i Stavanger

Torsdag, ny dag og nye muligheter! Fridykking ved Hafrsfjorden. Vi fant en veldig fin og folketom vik. Denne dagen var Bengt landkrabbe og fotograf.

Det var masser av skjell i denne lille viken, spesielt mye østers. Ane sanket en del, men etter å ha sjekket frivannsliv.no konkluderte hun med at de nok var uspiselige for tiden...


Ingar klar for dykk!

Snorkel og dykkemaske er vel omtrent like kledelig som gassmaske...se så søte vi er:-)

Det spiller ingen rolle om østersen er uspiselig sålenge man bare kan dra innom brygga å hente seg ferske reker og krabber til lunsj. Smakte fortreffelig, og greit var det å søle med det i hagen.


Etter en god avslapning var det bare å ta turen til sentrum og Extreme Dinners. Konseptet går ut på å smake seg gjennom til sammen 16 for- hoved- og middagsretter. Men man får bare en skje av hver rett og man blir matet. Kvinnelige gjester av mannlige servitører og omvendt. Her er det duket for mye gaping:-) Med ca annenhver rett blir man servert et passende glass vin, så her det bare å svelge unna så man hele tiden holder tritt.

Jeg må advare mot særdeles lite flatterende bilder i neste sekvens!:-)

Det begynte så fint så
Bengt ser jo relativt normal ut, skulle tro han hadde blitt mata med skje hele livet…
Gape, gape
Smake, smake
Gape, gape II
Ser veldig skeptisk ut…
Ser veldig skeptisk og utrolig teit ut!
Ingar ser veldig lur ut…
Ingar ser ikke spesielt lur ut…:-)))

Veldig morsomt å ha vært med på, men ikke mer mettende enn at vi måtte ha ostesmørbrød til nattmat…

Fredag ble det litt shopping i byen, med lunsj på gladmat. Fant ut at vi jo hadde oversett ca halvparten av bodene… Vi testa spekematavdeling med grillet pinnekjøtt og spekemat-tallerken, kjempegodt! Bengt var fornøyd med å kunne ta med hjem (siste) fenalåret i boden. Skulle være med på kanotur uka etter, men jeg er redd det ikke varer så lenge...
Gresk mat

På ettermiddagen var det ny dykketur, denne gangen til en liten strand som ligger like ved Solastranda. Veldig idyllisk. Fin sandbunn, men dessverre ikke så mye å se på under vann. Og pga bølgene ble vi faktisk litt sjøsyke, tro det eller ei.
På kvelden lagde Ane deilig kyllingrett, og etter å ha inntatt denne + tilhørende rødvin ble Ingar ”truet” til å spille seg gjennom flere sangbøker mens vi jodla til som best vi kunne…bortsett fra Bengt som gikk å la seg i protest. Ikke skjønner jeg hvordan han greide å sove. Spesielt ikke når vi andre gikk igang med Monopolspilling. For de i min generasjon kan jeg opplyse at dagen Monopol er utstyrt med bankautomat i stedet for sedler. Dermed er det duket for utrolig mye irriterende bliping hver gang man kjøper og selger...:-)


Lørdag fant Ane og Ingar ut at de ville teste makspulsen, sannsynligvis ante de ikke hva de gikk til. På ettermiddagen tok vi en tur til på kjøpesenteret Kvadrat ut på Sola. Må jo shoppe litt! På kvelden diska Ane opp med biff. Det smakte fortreffelig.
Så glade blir vi når vi får god mat
Straks etter maten forsvant Ingar inn på soverommet, skulle sjekke hvilepulsen, påstod han. Den sjekket han fram til neste morgen:-) Det er hardt å både ha ferie og besøk!

Søndag var det så lite luft igjen i madrassen vi lå på at det ikke var annet å gjøre enn å kjøre hjem. Vi mistenker vertsskapet for å ha sluppet ut luft for å bli av med gjestene:-) Pumpa var også (av ene eller annen merkelig grunn) ødelagt…så nå får de fred til montering av nytt kjøkken som antageligvis kommer til uka.

Og nå gjenstår bare 5 dager ferie…:-(

Et lite opphold i Eftang

Pga dårlig vær tok vi turen hjemom noen dager. Tiden gikk med til snekring av terasse og planting og såing. Plenen er noget "buklete", men grønn iallefall! Bengt har laget platting på sørsiden av huset og overfor den har jeg planer om en kjøkkenhage (med ugress, sannsynligvis!:-) Sjekk før og etter bildene:


Men da sola igjen tok over for regnværet hekta vi vogna på bilen og tok turen til Eftang (Larvik) hvor familien Nossen har sin sommercamp. Her ble en natt til både to og tre netter, været holdt seg bra og det ble flere badeturer, sykkelturer og selvsagt grilling på kvelden.


Inger Esther var etpar dager før hun dro til Arendal på viking agility week. Hun ble "erstattet" av mor Nossen, og det var ingen dårlig erstatning på sene, hyggelige grill- og rødvinkvelder!:-)
Her er folket som vet å kose seg!
Sjekk grill type "overload" - ikke rart vekta går feil vei!

Vi syklet til Ula en dag, kort sykkeltur og kjempefin badestrand på Ula camping. Og ingen brennmaneter som havet ellers virker å være full av for tiden:-(

Siste kvelden var vi ute på Ølbergholmen. Også kalt "badeland", ettersom det er favorittstedet å bade nede i Eftang. Der er sjeldent andre folk og flotte svaberg å hoppe fra. Passer utmerket for barn og barnlige voksne!
Ølbergholmen på dagtid, dessverre altfor mange brennmaneter til å bade!
Dette er Ølberg på kveldstid, Svenner fyr sees i horisonten til venstre. Flott å stå å beskue dønningene!

Feriestart og feltrittsweekend på Rauland

Denne helga starta ferien, og første helg skulle tilbringes på Rauland fordi jeg skulle være med på feltrittsweekend. Bengt fant ut at han ble med, derfor tok vi med campingvogna slik at vi stod litt fritt mht videre feriemål når helga var over. Denne helga skulle også mine (tidligere) medfôrryttere på stall Landfall, Monica og Kristin til Rauland, så jeg syntes det var hyggelig å dra samtidig med kjentfolk.

Feltrittsweekenden begynte fredag ettermiddag hvor vi fikk tildelt hester samt en sprangtime med noen "udde" hindre for å få en følelse av hvordan hestene reagerte når hindrene ikke så helt "normale" ut. Min hest, eller rettere sagt ponni (havner ofte på ponni fordi jeg er ganske liten:-) var en pen skimmel hoppe ved navn Whita Spirit. Hun er kun innlånt for sommeren på senteret. Krysning av Shagya araber og connemara. Hun ble temmelig hissig i sprangen, og en stopp i en kombinasjon gjorde at jeg nok etterpå holdt litt for hardt i nebbet på henne. Så jeg må innrømme at jeg funderete litt på hvordan det kom til å gå i terrenget - bokstavelig talt over stokk og stein?:-)
Monica fikk Dinaro, en relativ liten (i Monika-målestokk) fuks som kan bli ganske hissig i sprangen og Kristin fikk Callimero, en "gammel" sliter som absolutt IKKE virket gammel når han stod i terreng-hinder kø:-)

Kyllinggryte og etpar glass rødvin etter timen gjorde utslaget og Jon Blund innhenta meg før klokken var 10, tror jeg...

Lørdag møtte vi kl 9 for litt teori i stallen. Etter det var det bare å sale opp å ta turen ned til feltrittsbanen, en litt lang skrittetur ettersom den går etter asfaltvei stort sett hele veien. Spirit virket ikke helt fortrolig med biler, så jeg krysset fingrene for at det ikke skulle komme noen semi-trailere.


Vel nede på feltrittsbanen var første økt rundt på et galoppspor for at vi skulle finne riktig tempo ute i terrenget. Vi ble sluppet rundt puljevis og Spirit oppfatta gangske fort at det lå hester foran henne i løypa så hun beina på for å ta dem igjen. Jeg trodde selvsagt det gikk altfor fort, men tempoet var visstnok ok, og jeg skjønner at dette ikke er noen frøkensport...:-)

Så fikk vi prøve oss på et enkelt stokkehinder. Bortsett fra at Spirit har problemer med høyregaloppen, gikk det relativt greit. Jeg la inn etpar litt kraftige halvparader i god tid før hinderet, deretter lot jeg henne få gå. Da fungerte det greit og dette ble oppskriften for resten av dagen. Jeg fikk bestemme litt først, også fikk Spirit bestemme etterpå:-) Sånn funker det med hopper!

Etter å ha kjølt ned hestebeina i innsjøen Totak ble hesten sluppet i inngjerding og vi tok en lengre pause.

Første hinder etter pausa var trappa. Den bestod enkelt forklart av 2 store trappetrinn, slik at det ble to oppsprang med et galoppsteg på "trinnet". Dette ble tatt i alle gangarter både opp og ned. I nedspranget er det viktig å gi hesten tøyle samt bli godt tilbake.


Så stod etpar vannhinder for tur, det ene populært kalt "magaplasket":-) Vannhinder nr 2 var morsomst. Det gikk først over en bekk, deretter opp en liten skråning, så over en stokk på toppen av skråninga.


Dette hinderet ble også tatt begge veier. Festlig! Siste gangen vi tok det ble vi bedt om å ta med en stokk som lå inne på et gjorde i en sving etter bekken. Det var det kun Monica og Dinaro på vårt parti som greide! Jeg merker at jeg blir usikker på hindre jeg ikke har fått sett ordentlig på først, så da kan man jo bare tenke seg hvordan hesten har det...!


Det neste hinderet var en oxer, og det som skremte meg litt med det var at hesten faktisk kan tre beinet ned i det dersom den bommer. Faktisk så gjorde nesten erfarne Erwin akkurat det mens vi stod å så på, og mere skulle det jo ikke til før jeg lagde skrekkscenarier i hodet...
Så jeg startet mot hinderet med blandete følelser og godt tempo (syntes jeg selv), men Maria ba meg å øke på så jeg skjønte at her var det bare å la det stå til. Det gikk helt fint, Spirit overhopper en del, noe hun gjør på flere hindre. Heldigvis har hun ikke problemer med å rekke over selv om jeg syntes satsten blir i tidligste laget noen ganger.


Så kom en utfordring, stein/stokkehinder på toppen av bakke. Dette hinderet var i to utgaver, lightutgaven og challengeutgaven (ihvertfall sett fra mitt ståsted).

Lightutgaven gikk galant, men den andre var bakken virkelig BRATT både foran og bak. Strekningen etter hinderet kalles magasuget, for her går det unna!
Spirit hadde ingen planer om å hoppe dette hinderet, og vi fikk flere stopp til tross for at vi også prøvde å "henge på slep" etter andre hester. Merkelig ble jeg ikke bekymret over at hun stoppet, fikk bare enda mer lyst til å komme over! Når vi så til slutt greide det må jeg si at det var det desidert morsomste hinderet i banen, det gir et skikkelig adrenalinkick!!

Avslutningsvis hoppet vi et hinder bestående av masse stokker "buntet" sammen. Hesten fikk relativt stort sprang over det. Her hoppet vi flere i rekke for at hesten skulle få "drahjelp". Jeg syntes faktisk dette hinderet var litt skummelt fordi anridning ble ganske skrå. Vi skulle holde godt til høyre for å få rettest mulig linje mot hinderet, men det er ikke enkelt når det løper 3-4 hester foran å drar...Men fint gikk det, likevel.

Det som ikke gikk så fint var at Spirit trampa inn i et rustent gjerde like etterpå. Jeg så det ikke, og trodde bare hun hadde tråkket i noe kvist da hun plutselig begynte å stampe ganske så hissig med bakbeina. Da jeg så at det var et gjerde, og at det hadde tredd seg langt oppover bakbeinet ble jeg en smule panisk (min barndomshest Whisky hadde gjort dette som ungest og skrekken satt i han resten av livet) Heldigvis er Spirit en fornuftig hest, så jeg fikk roet henne ganske raskt og da stod hun faktisk bom stille, som om hun skjønte at det var mest lønnsomt i denne situasjonen. Kloke hesten:-) Av alle ting så var det faktisk en fotograferende pappa som hadde en avbitertang, så han fikk kjapt klippet gjerdet vekk. Tror ikke det ville vært like enkelt å tre foten ut, det kunne fort ha gjort Spirit panisk. Hestesporten trenger virkelig menn med avbitertenger på innerlomma!:-)

Så var det bare ny "beinkjøletur" i Totak, deretter ble hesten sluppet i innhegningen hvor de skulle gå over natta, slik at både vi og hestene skulle slippe transportsrekket til og fra senteret.

Vi var likevel ikke oppe ved sentert igjen før nærmere 18, så dagen ble lang nok den. Etter mat (og vin selvsagt) rigget Bengt seg til med Gudfaren på dvd, men jeg var nok litt for euforisk til det så jeg gikk bort i låven å skravla litt før jeg køya.

NB!Grunnen til denne særdeles detaljerte bloggingen er nok at vi ligger med vogna så nære kontoret på senteret at vi har tilgang til nettverket. Så jeg kan skrive mens jeg forsatt husker, min husk pleier vanligvis ikke å vare så lenge:-)

Søndagen møtte vi opp nede på banen kl 10, og da gikk vi banen som vi skulle ri på egenhånd. Tror nok det var flere enn meg som var spente. Våre hester hadde vært temmelig hissige dagen før, og spesielt Kristin hadde sine fulle hyre med å holde Callimero i sjakk før start. Han skjente i "alle" retninger før han kom avgårde, så jeg tror nok Kristin var en smule støl i armmusklene etter helga.

Nå var det slik at ingen av hestene hadde noen planer overhodet om å bli fanget inn etter nattens frihet på stor eng. Så det ble noen ville galopper hit og dit. Men det var tydeligvis litt spill for galleriet for etter noen ville galopper lot de seg villig fange inn:-) Og vi kunne varme opp på sletta i ro og mak.


Banen vi skulle ri bestod av 7 hindre, hvorpå det var etpar vi ikke hadde hoppet før. Noe som selvsagt bekymret meg litt før start. I tillegg til at jeg lurte på om jeg husket hvor løypa gikk. Heldigvis red jeg såpass langt ut i rekka at det bare var å følge det mest optråkka sporet.
Vi starte med 3 min mellomrom, slik at vi ikke skulle ri inn i hverandre dersom noen fikk stopp. Noen startet to og to, men vi valgte alle å starte alene. Jeg føler at det gir best kontroll på tempo, dessuten er det jo mest "autentisk".

Spirit, som hadde vært nokså gira dagen før sammen med de andre hestene ble en helt annen når vi kom ut i skogen alene. Det var som om hun plutselig overlot tilliten til meg nå som hennes firbente allierte ikke var der lengre. Så hun var kjempesnill, bremset når jeg ba om det, og svarte framover når jeg trykket på. Jeg hadde bestemt meg for å "feige ut" i magasuget, ihvertfall dersom gjennomkjøringen hadde vært fin så langt. Og ettersom Spirit var så flink (og på det tidspunktet også temmelig tungpusta) valgte vi lightutgaven. Så vi fikk en kjempefin runde, og det var med en skikkelig god følelse at vi "fløy" over det siste dekkhinderet som førte inn i innhegningen. Kjempestolt!

Meg og Spirit

Monica og Dinaro

Kristin og Callimero

Straks etter målgang skal man av hesten og jogge den stund så den får ned pulsen. Så Spirits puls ble omvendt proposjonal med min:-) Jeg pusta å peste rundt med hest på slep. Her må det trenes!:-)

Så dro vi i flokk og følge ned til vannet for nedkjøling. Var utrolig deilig å bare sitte der å se utover vannet og fjellet, mens man var stråle fornøyd med dagens innsats.
Skritteturen hjem igjen gikk i en litt annen løype enn ned og den var også mye hyggeligere ettersom den gikk til dels nede ved vannet. Er jo utrolig pent der.








Kristin og Callimero



Jeg er kjempefornøyd med helga, det eneste som er synd er at jeg ikke har gjort dette før! Det er vel kanskje usikkert hvor mye nye driftere av senteret prioriterer feltritt. Det er jo ganske krevende i forhold til vedlikehold av bane, samt avstanden fra senteret. Vi får se!
Beundringsverdig er det at Maria som driver Rauland ridesenter og som har disse weekendene alltid er like rolig! Og det smitter på oss deltagere, det er helt sikkert. Jeg er ikke sikker på om jeg har våget det samme med en annen instruktør...
Også må Anne nevnes da, alltid tilstedeværende Anne som holder hester, passer unger, fotograferer, fanger løse hester etc etc etc, listen kan gjøres lang. Det er hun som har tatt de fleste bildene fra helgen, med Kristins kamera. Virkelig moro å ha!

Vi fant ut at vi skulle drøye avreise til mandagen, så det ble pizza på Raulandstoga søndag ettermiddag. Enkelt og godt!